Lisa Stornes

• Man kan dele opp ulike faser for vitenskapelig institusjonalisering: amatørvitenskap (ca 1640 – 1800), profesjonell vitenskap (ca 1800 -  1870),  industriell vitenskap (1870 – 1940), og Big Science (1940 – i dag). Vitenskapsakademiene ble til forvaltere av det normative grunnlaget for vitenskapelig virksomhet i den første viktige fasen av moderne vitenskap, såkalt ”amatørvitenskap”. Det er ikke lett å entydig karakterisere de normene som ble gjort gjeldende for vitenskap. Et viktig element var nok den eksperimentelle metoden og det natursyn denne bygde på, noe man litt kryptisk refererte til som ”Natural Philosophy” eller ”Natural Knowledge”. Mekanistisk tenknin

• 1. Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder – likheter og forskjeller
• Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi).
• Dersom formålet med en studie er å finne ut noe om pasienters og helsepersonells opplevelser eller oppfatninger av sykdom og helsetjenester, og gjerne hvordan de kommuniserer om dem seg i mellom, er ulike kvalitative forskningsmetoder velegnet. Dersom formålet derimot er å kartlegge forekomsten av en bestemt sykdomstilstand eller finne årsaken til denne sykdommen, er kvantitative metoder et bedre valg.

1 more annotation...

• Getting a Handle on Mobile: Perspectives

• Digital literacy 1: What digital literacies?
• new media and new opportunities for learning through digital technologies require new literacies.